Indokina med Angkor, Mekong og Luang PrabangEn temareise i Vietnam, Kambodsja og Laos

Dagsprogram
Høsten/vinteren 2026–2027

Dag 1 Avreise mot Indokina
Avreise fra Skandinavia. Flymåltider er inkludert.

Dag 2 Saigon, eller Ho Chi Minh-byen
Velkommen til Saigon, Vietnams økonomiske sentrum og en by der man straks merker at det er her noe skjer. Skyskrapere reiser seg på den andre siden av Saigonelven, mens statuer av vietnamesiske heltekonger står i rundkjøringer langs franskplanlagte avenyer. Motorsykler, biler, syklister og mobile gatekjøkken fyller gatene under tropiske regntrær.

Saigon bærer på en lang og sammensatt historie: fra khmerbosetning til vietnamesisk handelssentrum, fransk koloniby og hovedscene for mange av de internasjonale bildene fra Vietnamkrigen. På takterrassene til hoteller som Rex, Majestic og Caravelle samlet krigskorrespondentene seg under de daglige pressebriefingene som ble kalt “five o’clock follies”.

I dag er krigen historie, og Vietnams økonomiske utvikling har gitt landet betegnelsen “den nye dragen”. I Saigon dufter det av nytraktet kaffe, pho-kjøkken og grillet mat fra fortauene, men her finnes også moderne restauranter, barer og mikrobryggerier.

Etter ankomst gjør vi en første orientering i byen. Vi passerer Notre-Dame-katedralen, et av Saigons tydelige landemerker, og det gamle postkontoret, der hallen nesten minner om en eldre jernbanestasjon. Om kvelden blir vi kjent med det vietnamesiske kjøkkenet under en felles middag. [M]

Dag 3 Saigon og Cu Chi-tunnelene
Formiddagen vies de berømte og beryktede Cu Chi-tunnelene. Tunnelsystemet ble bygget og brukt av FNL før og under Vietnamkrigen og gir et konkret bilde av hvordan krigen kunne føres under jorden. Her fantes ganger i flere nivåer, soveplasser, møterom, sykestuer og lagre. Enkelte tunneler ble til og med anlagt nær amerikanske baser, noe som gjorde raske angrep og like raske forsvinninger mulig.

Etter lunsj vender vi tilbake til Saigon langs byens ærverdige, franskinspirerte avenyer. Vi besøker det tidligere presidentpalasset, der nordvietnamesiske stridsvogner brøt gjennom portene 30. april 1975. Rundvandringen tar oss gjennom representative møtesaler, kommunikasjonsrom og tilfluktsrom. Sør-Vietnam kapitulerte kort tid etter, og Saigon skiftet navn til Ho Chi Minh-byen.

Dagens siste del tar oss bort fra de store avenyene. Etter transport med privat kjøretøy kommer vi til et lokalt marked, der hverdagshandelen pågår blant grønnsaker, fisk, urter og selgernes stemmer. Vi fortsetter til fots gjennom smale smug med familieeide butikker, enkle matboder og boliger over gateplan.

Vi besøker også et mindre tempel viet til Vietnams fem modergudinner, en trosforestilling med dype røtter i landets religiøse tradisjoner. Vandringen avsluttes ved den såkalte Secret Weapons Bunker, et skjult gjemmested under gulvet i et tilsynelatende vanlig Saigon-hus. Her ble våpen oppbevart før angrepet på Uavhengighetspalasset, og stedet viser hvordan krigshistorien iblant skjuler seg midt i hverdagsmiljøet. [F-L]

Dag 4 Mot Mekongdeltaet – de ni dragenes elvedelta
Vi forlater Saigon og reiser ut på landsbygda og til Mekongdeltaet. Langs veien ser vi flere av Cao Dai-religionens fargerike templer og besøker ett av dem. Caodaismen oppsto i Sør-Vietnam på 1900-tallet og forener trekk fra buddhisme, konfucianisme, taoisme, kristendom og lokale tradisjoner. Tempelmiljøene er fargerike, symboltunge og nesten sceniske i uttrykket, med drager, helgener, øyemotiver og en særegen blanding av østlige og vestlige forestillinger.

Underveis ser vi også rismarkenes landskap. En stor del av Vietnams jord brukes til landbruk, og Mekongdeltaet hører til verdens store risproduserende områder. Ved Cai Be når vi en av Mekongdeltaets elvearmer, Tien Giang, den øvre Mekongelven.

I lang tid har båter vært deltafolkets viktigste transportmiddel. Elvearmer, vannnivåer og sumpmarker gjorde faste veier vanskelige, og mye av livet har derfor blitt formet av kanalene. I deltaet finnes også øyer kjent for fruktdyrking, kokoskarameller, rispopcorn og andre lokale produkter.

Vi fortsetter med tradisjonell elvebåt og får et nærmere innblikk i livet ved vannet. Lunsj serveres i hagen hos en lokal familie. Deretter fortsetter vi med buss over den nedre Mekongelven til Can Tho, Mekongdeltaets største by og et av Vietnams raskt voksende regionale knutepunkter. Om kvelden er det mulig å på egen hånd søke seg mot sentrum og en av byens restauranter ved elven. [F-L]

Dag 5 Flytende marked i Cai Rang og videre mot Chau Doc
Relativt tidlig om morgenen tar vi båt til det flytende markedet i Cai Rang. Båteierne henger opp frukt og grønnsaker på bambusstenger, slik at kundene allerede på avstand ser hvilke varer som selges. Markedet er ikke lenger like dominerende som tidligere, men gir fortsatt et levende bilde av hvordan handel, transport og hverdagsliv lenge har fungert i Mekongdeltaet.

Deretter reiser vi med buss dypere inn i deltaet mot Chau Doc, nær grensen til Kambodsja. Landskapet preges av vann, rismarker, fiskedammer og små lokalsamfunn langs kanaler og veier.

I Chau Doc gjør vi en utflukt på Bassacelven til et fiskeoppdrett. Mallefisk er en av Vietnams viktige eksportvarer, og oppdrettet viser hvor sterkt regionens økonomi er knyttet til elvesystemet. Vi fortsetter til en landsby der chamfolket bor. Chamene er et av Sørøst-Asias eldre kulturbærende folk, og i den lille chamlandsbyen møter vi et muslimsk samfunn midt i Mekongdeltaets mangfoldige religiøse landskap. Deres historiske kongerike ble gradvis presset tilbake i løpet av 1300- og 1400-tallet, og i dag lever chamfolk spredt i blant annet Vietnam, Kambodsja og Malaysia. [F-L]

Dag 6 Med båt til Phnom Penh
Dagens sluttmål er Phnom Penh, Kambodsjas hovedstad. Reisen går med båt på Mekongelven og tar rundt fire til seks timer, inkludert pass- og visumhåndtering. Turen går med Hang Chau speedboat gjennom et landskap der Vietnam gradvis går over i Kambodsja. Det tettere deltalandet gir plass til åpnere rismarker, større avstander og andre typer landsbyer og elvebredder.

Mekongelven begynner høyt oppe i Tibet og søker seg gjennom Kina, videre langs grenseland og lavland, før den når Laos, Kambodsja og Vietnam. Langs sin vei binder elven sammen jordbruk, fiske, transport og handel. I Kambodsja er Mekong ikke bare en elv, men en sentral del av landets forsørgelse og hverdag. Man ser også hvordan landskapet endrer seg: de vietnamesiske sylinderformede hattene erstattes gradvis av khmerenes rundere hodeplagg og krama-skjerf. Vi har kommet inn i khmerenes rike.

Phnom Penh ble hovedstad allerede på 1400-tallet, etter Angkors fall, og fikk senere tilbake sin rolle som kongesete under fransk kolonistyre. Her møtes palasslignende bygninger i kolonistil, spor fra det gamle khmerriket, slitte boligkvarterer og nye skyskrapere.

Etter lunsj i Phnom Penh tar vi fatt på et av reisens tyngste historiske kapitler. Da Røde Khmer tok makten 17. april 1975, begynte en av 1900-tallets mest brutale samfunnsomveltninger. Byene ble tømt, penger, markeder, religion og utdanning ble avskaffet, og befolkningen ble tvunget inn i et radikalt jordbrukseksperiment.

Vi besøker Tuol Sleng, den tidligere videregående skolen som ble gjort om til fengsel, og Killing Fields utenfor byen. Besøkene er sterke og vanskelige, men nødvendige for å forstå Kambodsjas moderne historie. Kvelden er fri til egne oppdagelser i Phnom Penh. Den som ønsker, kan spasere langs elvepromenaden eller besøke en av byens klassiske barer eller restauranter. [F, snacks på båten, L]

Dag 7 Phnom Penhs høydepunkter
Dagen vies Phnom Penh, der kongemakt, kolonihistorie, khmerkunst og moderne storbyliv møtes. Under kong Sihanouk ble byen bygget ut med boulevarder, parker og moderne offentlige miljøer, delvis inspirert av art déco og av ambisjonen om å skape en verdig hovedstad.

Vi besøker Kongepalasset og Sølvpagoden, Phnom Penhs arkitektoniske stolthet. Sølvpagoden har fått navnet sitt etter sølvplatene som dekker gulvet, og her finnes noen av landets mest betydningsfulle religiøse og kongelige gjenstander. I disse miljøene blir forbindelsen mellom buddhisme, kongemakt og nasjonal identitet tydelig.

På Nasjonalmuseet får vi en viktig introduksjon til khmerenes skulpturkunst og religiøse billedverden. Museet rommer tusenvis av gjenstander i en bygning inspirert av klassisk khmerarkitektur og fungerer som et utmerket bakteppe før Angkor. Her trer gudene, motivene og formene frem, som senere vender tilbake i monumental skala i templene ved Siem Reap.

I løpet av dagen gjør vi også et besøk for å smake på Kambodsjas berømte Kampotpepper, en råvare som har blitt et gastronomisk kjennetegn for landet. Avhengig av avreise kan programmet justeres slik at enkelte besøk gjøres den første dagen i Phnom Penh i stedet. [F-L]

Dag 8 Kambodsjas landsbygd og Sambor Prei Kuk
Om morgenen kjører vi nordover mot Siem Reap. Veien tar oss gjennom Kambodsjas landsbygd med rismarker, landsbyer, små markeder og veiboder. Underveis stopper vi i Skuon, et sted som har blitt kjent for sine friterte edderkopper. Tradisjonen ble vanligere under Røde Khmer, da matmangelen var utbredt, men har i dag også blitt en lokal spesialitet. Edderkoppene lever under jorden og fanges før de friteres og selges på markedet. For mange reisende er stoppet like mye et møte med matkultur som med Kambodsjas evne til å overleve og omforme vanskelige erfaringer.

Senere på dagen får vi en introduksjon til de før-angkorianske templene i Sambor Prei Kuk. Området hører til de vakreste eksemplene fra tiden før Angkor og dateres til 600-tallet. Her lå trolig hovedstaden i Chenla-riket, og mer enn hundre mursteinstempler ligger spredt i frodig vegetasjon. Tempelstilen la grunnlaget for mye av det vi senere ser under Angkor-perioden, og stedet står i dag på Unescos verdensarvliste.

Etter ankomst til Siem Reap venter Phare Cambodia Circus. Sirkuset ble grunnlagt med røtter i et sosialt prosjekt for unge kambodsjanere etter Røde Khmer-tiden og har hjulpet mange med å bearbeide traumer gjennom scenekunst. Forestillingen blander akrobatikk, musikk, teater og fortellinger om det moderne livet i Kambodsja. [F-L]

Dag 9 Ta Prohm, Bayon, Angkor Wat og gondoltur i vollgraven
I dag besøker vi de viktigste templene i Angkor. Angkor er et vidstrakt område, der bygninger, vannsystemer og templer gjennom flere hundre år formet en av Sørøst-Asias store stormakter. Her ligger praktfulle templer som edelsteiner i jungelens grønne landskap, men Angkor var ikke bare et religiøst landskap. Det var også en by, et maktsentrum og et teknisk avansert vannrike.

Vi begynner ved Ta Prohm. Da franske forskere og oppdagelsesreisende på 1800-tallet dokumenterte Angkors templer, lot man nettopp Ta Prohm forbli mer overgrodd enn mange andre steder. Her er det lett å forstå forundringen: smilende steinansikter, guddommelige figurer og altere ligger delvis innhyllet i røttene fra kjempetrær. Tempelet er i dag kjent som jungeltempelet, ikke minst gjennom filmen Tomb Raider, men den egentlige kraften ligger i møtet mellom stein, tid og vegetasjon.

Deretter fortsetter vi til Angkor Thom, den tidligere kongebyen med kraftige bymurer, vakttårn og vollgraver. Broen inn mot byen flankeres av naga-slanger, og innenfor murene ligger Bayon, et av Angkors mest særpregede templer. De mange milde steinansiktene skuer ned fra tårnene, mens terrasser, trapper, dammer og kanaler viser khmerenes arkitektoniske og tekniske dyktighet.

Dagens mest berømte tempel er Angkor Wat, oppført under kong Suryavarman II og viet til Vishnu. Inngangen er monumental: en lang steinbro fører over den enorme vollgraven mot helligdommen. Basrelieffene hører til verdens lengste og skildrer mytologiske, kosmiske og kongelige motiver. Her blir khmerrikets verdensbilde synlig i arkitektur: fjellet, havet, gudene og kongemakten ordnet i stein.

Dersom været tillater det, avsluttes dagen med en rolig tur i mindre gondol på Angkors vollgrav. Med drikke i hånden får vi tid til å la dagens inntrykk synke inn og se lyset forandre seg over et av verdens store kulturarvsteder. [F, snacks på gondolen og champagne]

Dag 10 Luang Prabang i Laos
Etter en avslappende formiddag forlater vi Kambodsja og flyr til Laos og verdensarvbyen Luang Prabang, landets tidligere kongelige hovedstad.

Laos’ gamle navn var Lan Xang, “landet med en million elefanter”. Luang Prabang utstråler stillhet og ro, men samtidig glitrer byen av prakt. Herfra styrte de laotiske kongene landet i flere århundrer, fra 1353 og fremover. Byens arkitektur er en uvanlig godt bevart blanding av indokinesisk-fransk kolonistil og laotiske templer med røde tak, gylne detaljer og lave, sveipende takfall.

Under belle époque, omkring 1890–1914, var fransk kolonialarkitektur preget av fremtidstro og monumentalitet. I andre indokinesiske byer ble operahus, postkontor og boulevarder landemerker. Luang Prabang fikk derimot aldri Saigons eller Hanois storbypreg. Her smelter det franske sammen med et eldre miljø av fjell, templer, trebygninger og klosterliv.

Franskmennene introduserte murstein, keramiske tak, verandaer, balkonger og nye måter å bygge på for å beskytte mot sol og monsunregn. Husene fikk ofte utskytende tak, smale høye vinduer og romslige planløsninger. Den europeiske byggetradisjonen ble blandet med laotiske motiver og skapte en indokinesisk hybrid som fortsatt er svært tydelig.

Luang Prabang ble verdensarv i 1995. Det er ikke bare templene som gjør byen bemerkelsesverdig, men helheten: klostre, bolighus, kolonibygninger, gater, gårdsrom og forholdet til Mekong. Det er lett å forstå hvorfor byen iblant har blitt beskrevet som et slags Shangri-La. Fra kafeene dufter det av nybrent kaffe og varme baguetter, og over takene reiser pagodenes gullglinsende tårn seg. [F-M]

Dag 11 Nam Ou og Pak Ou-grottene
I løpet av formiddagen gjør vi en båttur på Mekong. Her flyter elven gjennom et fjellrikt landskap der grønne skråninger stuper ned mot vannet og små landsbyer skimtes langs breddene. Laos mangler kyst, og Mekong har derfor lenge vært landets egentlige livsnerve. De lange, smale laotiske passasjerbåtene er fortsatt en naturlig del av elvelandskapet.

Vi går i land ved de hellige Pak Ou-grottene, der tusenvis av Buddhafigurer fra ulike århundrer er samlet. Grottene viser hvordan buddhismen i Laos ikke bare hører hjemme i klostre og templer, men også i landskapets hellige steder.

Senere besøker vi Wat Xieng Thong, et av de mest verdifulle monumentene i den Unesco-beskyttede byen. Tempelet hører til Luang Prabangs fremste eksempler på klassisk laotisk tempelarkitektur, med lave sveipende tak, forgylte detaljer og mosaikker.

Luang Prabang har mange templer å besøke, men byen skal også oppleves som helhet. Her ligger mye av reisens styrke i atmosfæren: munker i safranfargede drakter, tempelklokker, trefasader, kafeer, markeder og Mekongelvens langsomme nærvær. Den som ønsker, kan i egen tid ta seg opp til Mount Phousi for utsikt over byen og elven. [F-L]

Dag 12 Fosser og bøffelfarm
I løpet av dagen forlater vi Luang Prabang og reiser ut på landsbygda. Vi besøker en bøffelfarm, der gamle tradisjoner møter dagens mer bærekraftige jordbruk. Bøffelen har i århundrer båret landsbyenes økonomi som trekkdyr, ressurs og symbol på jordbrukets rytme. Her får vi vite mer om dyrenes betydning for landsbygda og om initiativer som knytter tradisjonelt jordbruk sammen med nye former for lokal utvikling.

Ferden går videre til Kuang Si-fallene, et av Laos’ vakreste utfluktsmål. Vannet renner gjennom kalksteinsformasjoner og faller i terrasser ned i turkise bassenger. Mellom skogkledde skråninger, svalende dis og klare kulper er det mulig å følge stiene oppover eller bli ved de nedre bassengene for et bad, dersom forholdene tillater det.

Etter flere dager med byer, templer, museer og historie gir dagen en annen side av Laos: landsbygd, vann, skog og et roligere tempo. [F-L]

Dag 13 Hurtigtog til Vientiane
I den tidlige morgendisen vandrer munkene i sine safranfargede drakter for å ta imot dagens matgaver, samtidig som lokalbefolkningen handler ferske råvarer på markedene. Å gi mat til munker er en viktig fortjenestefull handling i theravadabuddhistiske land. Vi opplever ritualet på respektfull avstand, som en del av byens hverdag snarere enn som en forestilling.

I Luang Prabang besøker vi også Museum of Traditional Arts and Ethnology. Her får vi en fordypet innsikt i Laos’ mange folkegrupper, deres drakter, tekstiler, håndverk og tradisjoner. Det gir et viktig supplement til bildet av Laos som tempel- og lavlandsland, ettersom landets kulturelle mangfold i stor grad finnes i fjellområdene og blant ulike etniske grupper.

Deretter reiser vi til hovedstaden Vientiane med hurtigtog. Laos’ landskap består av teakdekte fjell, dype daler og vidstrakt landsbygd. Før byggingen av den 422 kilometer lange jernbanelinjen, innviet i desember 2021, hadde Laos bare en svært kort jernbanestrekning. Den nye linjen har derfor endret reisemåten gjennom landet betydelig.

Vientiane, som har fått sitt franskklingende navn fra Vieng Chan, er regionens minste hovedstad. Sammenlignet med Bangkok, Hanoi eller Phnom Penh er den lavmælt, men sammenlignet med andre laotiske byer er den landets tydelige sentrum.

I Vientiane avslutter vi rundreisen med en byrundtur. Vi ser Patuxai, byens egen triumfbue, iblant kalt den “vertikale landingsbanen”. Ifølge en kjent fortelling skulle ressursene opprinnelig ha gått til en flyplass, men resultatet ble i stedet dette monumentet fra 1960-tallet. Vi besøker også That Luang, byens helligste stupa og et av Laos’ viktigste nasjonale landemerker. Her feires flere av landets viktigste religiøse festivaler, og stedets historie går tilbake til 1500-tallet.

Om kvelden spiser vi en felles avskjedsmiddag. [F-L-M]

Dag 14 Egen tid i Vientiane
Tid til egen disposisjon frem til avreise med fly fra Vientiane til Bangkok. Avhengig av flytider er det mulig med en siste spasertur i byen, et kafébesøk eller egen tid ved Mekong.

Vientiane er en lavmælt avslutning på en innholdsrik reise. Etter Saigons mylder, Mekongdeltaets vannveier, Phnom Penhs historiske tyngde, Angkors monumentalitet og Luang Prabangs stillhet møter vi her et Laos der nasjonale monumenter, franske spor, templer og hverdagsliv deler det samme åpne bybildet. [F]

Dag 15 Hjemkomst
Fylt av inntrykk fra Indokina lander vi hjemme i Skandinavia.